Når Facebook startet med promoterte innlegg ble jeg først ganske fornærmet. Aleris vektreduksjonsklinikk pepret meg med innlegg om fedmeoperasjon og mageplastikk. "Fortjener jeg dette?" tenkte jeg halvveis fornærmet, halvveis skyldig. Min første tanke var dette var en av Facebook sine stunts hvor de retter reklame mot deg basert på informasjonen i din profil. Jeg skrev en gang en statusoppdatering som inneholdt ordet "chips", og fikk sporenstraks opp en reklame på siden for Kim's Naturchips.
Senere lærte jeg om promoterte poster. Basert på min tidligere reaksjon tenkte jeg instinktivt at disse innleggene var plagsomme og uønsket. Derfor ungikk jeg dem bevisst i min markedsføringsstrategi. Når jeg fikk tenkt meg om innså jeg at det er avsender og innhold som bestemmer om innlegget er irriterende eller uønsket, og min bedrifts budskap er sjeldent støtende. Derfor har jeg i senere tid begynt å eksperimentere med, og bruke aktivt Facebooks promoterte innlegg.
Til å begynne med var de noe klossete satt opp, og lite målrettet, men jeg har etter hvert funnet en slags oppskrift. Ved å bruke google analytics aktivt i bakkant, samt Facebooks egne innsiktsverktøy så jeg hva som fungerte, og hva som ikke fungerte.
Jeg ser at relativt små investeringer kan gi store gevinster. Ved å bruke mellom 90 - 200 kroner kan man lett generere mellom 20-40 000 kroner i inntekt (selvsagt avhengig av produktet man selger). Jeg har begynt med relativt små summer per innlegg, men øker nå litt etter hvert når jeg ser at innleggene fungerer.
Verktøyet er derfor svært billig i bruk, både sparer vi kroner i annonseproduksjon, og hver annonse kan koste akkurat så mye du ønsker, i motsetning til avisannonser, hvor kostnadene er faste.
Utfordringen kan være å holde frekvensen nede, slik at man ikke oppfattes som støy. Når man ser resultatene raskt kan det lett bli fristende å legge ut flere og flere poster.
Tuesday, September 24, 2013
Tuesday, September 17, 2013
I screm, you scream, we all scream for ice cream!
Basen på de fleste iskremoppskrifter er rimelig enkel: eggedosis av sukker og eggeplommer og fløte - eller eggedosis av sukker og eggeplommer og halvt om halvt med fløte og melk. Det siste alternativet fryser visst bedre, men jeg synes ikke noe slår den silkemyke teksturen man får med kun fløte.
Husk å piske ut alt sukkeret fra eggedosisen, ellers får du små sukkerkrystaller i isen.
Dersom du har lyst og tid kan du gjøre deg ekstra flid ved å varme opp fløten til rett under kokepunktet og tilsette halvparten i eggedosisen, for så å tømme dette tilbake i fløten. Avkjøl blandingen før du heller den i ismaskinen.
Har du det travelt kan du bare blande eggedosis og fløte uten å varme det opp, det smaker nesten like godt!
Isen holder seg godt i frysen, om den skal stå en stund bør du dekke den med et lufttett lokk.
For deg uten iskremmaskin kan du piske fløten og vende den inn sammen med eggedosis av plommer og sukker, og så fryse denne blandingen. Da må du huske å røre i blandingen ca. hver halve time, til blandingen er frosset.
Jeg pleier å spare på eggehvitene og lage marengs av dem. De holder seg lenge, og er kjempegode til isen. Evt kan man lage en marengsbunn til iskake!
For nybegynnere anbefaler jeg å begynne med en vaniljeis, har du mestret denne, kan du mestre de andre også:
Vaniljeis
Klassikeren.
5 eggeplommer
100 gram sukker
3 dl kremfløte
vaniljestang
Pisk eggedosis av eggeplommer og sukker og la sukkeret løse seg helt opp. Del vaniljestangen på langs og skrap ut frøene. Tilsett frøene og vaniljestangen til fløten og varm opp til rett under kokepunktet. Tilsett halvparten av fløten til eggedosisen i en tynn stråle under omrøring, og tilsett så denne blandingen tilbake i resten av fløten. La blandingen kjøle seg helt ned før du har den i iskremmaskinen.
Her er noen av mine selvkomponerte favorittoppskrifter:
Bringebæris
En herlig, syrlig smaksbombe!
1-2 kurver ferske bringebær
5 eggeplommer
150 gram sukker
3 dl kremfløte
evt vaniljestang
Lag blandingen på samme måte som med vaniljeisen, her kan vaniljestangen sløyfes, men den gir en ekstra dybde til smaken.
Kjør bærene i en blender til en glatt masse, og bruk evt. en sil og sil vekk frøene. Det gidder jeg aldri å gjøre, jeg synes ikke det gjør noe for smaken! Bland sammen med den kalde isblandingen, og hell i ismaskinen.
Siden bærene er så syrlige har jeg litt ekstra sukker i denne, men mengden kommer litt an på hvor sure bærene er og hvor syrlig du liker isen! Her kan du smake til med litt ekstra sukker på slutten, bare husk å la sukkeret løse seg opp. Husk at blandingen alltid smaker litt mindre søtt når den er frossen.
Husk å piske ut alt sukkeret fra eggedosisen, ellers får du små sukkerkrystaller i isen.
Dersom du har lyst og tid kan du gjøre deg ekstra flid ved å varme opp fløten til rett under kokepunktet og tilsette halvparten i eggedosisen, for så å tømme dette tilbake i fløten. Avkjøl blandingen før du heller den i ismaskinen.
Har du det travelt kan du bare blande eggedosis og fløte uten å varme det opp, det smaker nesten like godt!
Isen holder seg godt i frysen, om den skal stå en stund bør du dekke den med et lufttett lokk.
For deg uten iskremmaskin kan du piske fløten og vende den inn sammen med eggedosis av plommer og sukker, og så fryse denne blandingen. Da må du huske å røre i blandingen ca. hver halve time, til blandingen er frosset.
Jeg pleier å spare på eggehvitene og lage marengs av dem. De holder seg lenge, og er kjempegode til isen. Evt kan man lage en marengsbunn til iskake!
For nybegynnere anbefaler jeg å begynne med en vaniljeis, har du mestret denne, kan du mestre de andre også:
Vaniljeis
Klassikeren.
5 eggeplommer
100 gram sukker
3 dl kremfløte
vaniljestang
Pisk eggedosis av eggeplommer og sukker og la sukkeret løse seg helt opp. Del vaniljestangen på langs og skrap ut frøene. Tilsett frøene og vaniljestangen til fløten og varm opp til rett under kokepunktet. Tilsett halvparten av fløten til eggedosisen i en tynn stråle under omrøring, og tilsett så denne blandingen tilbake i resten av fløten. La blandingen kjøle seg helt ned før du har den i iskremmaskinen.
Her er noen av mine selvkomponerte favorittoppskrifter:
Bringebæris
En herlig, syrlig smaksbombe!
1-2 kurver ferske bringebær
5 eggeplommer
150 gram sukker
3 dl kremfløte
evt vaniljestang
Lag blandingen på samme måte som med vaniljeisen, her kan vaniljestangen sløyfes, men den gir en ekstra dybde til smaken.
Kjør bærene i en blender til en glatt masse, og bruk evt. en sil og sil vekk frøene. Det gidder jeg aldri å gjøre, jeg synes ikke det gjør noe for smaken! Bland sammen med den kalde isblandingen, og hell i ismaskinen.
Siden bærene er så syrlige har jeg litt ekstra sukker i denne, men mengden kommer litt an på hvor sure bærene er og hvor syrlig du liker isen! Her kan du smake til med litt ekstra sukker på slutten, bare husk å la sukkeret løse seg opp. Husk at blandingen alltid smaker litt mindre søtt når den er frossen.
Høstmat
Endelig er høsten her, og mørke kvelder med mer fritid innbyr til kokkelering. Denne suppen med tilhørende loff ble gemalens store favoritt, og skal definitivt lages på nytt!
Gresskarsuppe
Passer ypperlig til regnfulle høstkvelder.
Til ca. 4 personer
1 kg gresskar
7 dl kyllingbuljong
3 dl kremfløte
3 fedd hvitløk
1 gul løk
salt og pepper
tørket chili etter smak (ca. 1 ts)
1 ts paprikapulver
fersk koriander
olivenolje
Skrell og rens gresskaret, og kutt i store kuber (ca. 3x3 cm). Bak dem i ovnen med hakket hvitløk, olivenolje og salt og pepper på 180 grader i ca. 30 minutter, til de har blitt gylne og møre.
I mellomtiden kan du surre finhakket løk i olje på svak varme til den blir blank og myk, men ikke la den få for mye farge. Tilsett chiliflak og paprikapulver mot slutten slik at det får surre litt, da kommer smakene frem!
Tilsett kyllingbuljong, og gresskarene når de er møre. Bruk enten stavmikser eller blender og kjør blandingen til en jevn og klumpefri masse. Spe ut med fløte til ønsket konsistens, og smak til med krydder, salt og pepper. La suppen få et oppkok, og tilsett hakket koriander (en håndfull) før servering. Smaker himmelsk med en klatt gresk yoghurt og godt brød.
Deilig loff
Godt brød krever gode råvarer og redskaper, men mest av alt - tålmodighet! Jo lengre det får heve, jo bedre blir det!
750 gram siktet hvetemel
5 dl lettmelk
50 gram fersk gjær
2 ss god olje
1 ts salt
Varm melken til kroppstemperatur (37 grader), og løs gjæret ut i denne. Dersom melken blir for varm, dreper du gjæren.
I en bolle, tilsett mesteparten av melet sammen med saltet, og melk og olje. Spe på med mel til du får en blank og smidig masse. Dekk med et klede og la brødet heve i minst 45 minutter, til den har doblet i størrelse. Elt deigen lett ut, og fordel i to former på 1l hver. La brødet heve så lenge du har tid til (jeg lar dem ofte stå i 2-3 timer), og stek det så på 225 grader i ca 35 minutter.
Dersom du vil kan du pensle brødene med melk eller vann før steking, og et hett tips er å spraye brødene med litt vann 5 minutter før det er ferdig, da blir skorpen ekstra sprø! Jeg synes de blir fine om man vrir emnet noen ganger før man legger det i formen, og strør litt mel på toppen.
Gresskarsuppe
Passer ypperlig til regnfulle høstkvelder.
Til ca. 4 personer
1 kg gresskar
7 dl kyllingbuljong
3 dl kremfløte
3 fedd hvitløk
1 gul løk
salt og pepper
tørket chili etter smak (ca. 1 ts)
1 ts paprikapulver
fersk koriander
olivenolje
Skrell og rens gresskaret, og kutt i store kuber (ca. 3x3 cm). Bak dem i ovnen med hakket hvitløk, olivenolje og salt og pepper på 180 grader i ca. 30 minutter, til de har blitt gylne og møre.
I mellomtiden kan du surre finhakket løk i olje på svak varme til den blir blank og myk, men ikke la den få for mye farge. Tilsett chiliflak og paprikapulver mot slutten slik at det får surre litt, da kommer smakene frem!
Tilsett kyllingbuljong, og gresskarene når de er møre. Bruk enten stavmikser eller blender og kjør blandingen til en jevn og klumpefri masse. Spe ut med fløte til ønsket konsistens, og smak til med krydder, salt og pepper. La suppen få et oppkok, og tilsett hakket koriander (en håndfull) før servering. Smaker himmelsk med en klatt gresk yoghurt og godt brød.
Deilig loff
Godt brød krever gode råvarer og redskaper, men mest av alt - tålmodighet! Jo lengre det får heve, jo bedre blir det!
750 gram siktet hvetemel
5 dl lettmelk
50 gram fersk gjær
2 ss god olje
1 ts salt
Varm melken til kroppstemperatur (37 grader), og løs gjæret ut i denne. Dersom melken blir for varm, dreper du gjæren.
I en bolle, tilsett mesteparten av melet sammen med saltet, og melk og olje. Spe på med mel til du får en blank og smidig masse. Dekk med et klede og la brødet heve i minst 45 minutter, til den har doblet i størrelse. Elt deigen lett ut, og fordel i to former på 1l hver. La brødet heve så lenge du har tid til (jeg lar dem ofte stå i 2-3 timer), og stek det så på 225 grader i ca 35 minutter.
Dersom du vil kan du pensle brødene med melk eller vann før steking, og et hett tips er å spraye brødene med litt vann 5 minutter før det er ferdig, da blir skorpen ekstra sprø! Jeg synes de blir fine om man vrir emnet noen ganger før man legger det i formen, og strør litt mel på toppen.
Subscribe to:
Posts (Atom)